Vaskeinternatet

Jula varer helt til påske, og som en liten ventegave har vi fått en novelle av Thor Magnus!

Det var første tirsdag etter juleferien på Romerike Folkehøgskole. Klokken hadde så vidt passert halv sju på morgenen og det meste var stille på internat c2. Teaterelev Daniel lå i sengen sin og strakte på seg idet den høylytte alarmklokken hans ringte. ”Åh, det hadde nesten vært bedre å bli vekket av matklokka, den bråker i alle fall på en mer klassisk måte,” mumlet han morgengrettent og strakte ut armen. Ja, nå var det sannelig på tide å investere en annen måte å våkne på. Han satte alarmen på slumre og gled tilbake i søvnen igjen.
Plutselig bråvåknet han av alarmen igjen. Han gav klokken et hardt slag med den muskuløse underarmen, og klokken sluttet å bråke. Han kom seg opp av sengen og slo på lampa ved skrivebordet. Idet han skulle strekke seg etter håndkleet på hyllen, hørte han en lyd. Lyden kom fra et av de to innerste rommene i gangen. ”Det må være Thor Magnus,” sa Daniel til seg selv. – ”Kristian ville aldri vært våken på denne tiden av døgnet likevel, men han Thor Magnus-duden burde med fordel roe ned støynivået på meditasjonen sin,”. Daniel låste opp døren til rommet sitt og begynte å gå nedover mot dusjrommet. – ”nå hørtes jeg sikkert ut som Jan Harald sjøl,” tilføyde han med et glis for seg selv og grep rundt håndtaket på døren. Innenfor var det mørkt. Daniel trykket på lysbryteren rett utenfor. Lyset kom på med det samme. Han grep tak i håndtaket på den neste døren, men stusset da han så det røde feltet på låsen. Noen hadde låst den fra innsiden. ”Unnskyld, ” sa Daniel øyeblikkelig, enda han ikke kunne høre en eneste lyd på innsiden. –”er det noen der?” spurte han og banket forsiktig på. Det kom to dunk tilbake, men ikke noe svar. Han tolket det som et JA, og åpnet i stedet dørene til det andre dusjkabinettet. Herregud, personen må ha sittet der i mørket da jeg kom inn, tenkte Daniel idet han skrudde på kranen og lyden av vannet danset som et ekko mellom de fliselagte veggene. Han tenkte at det sikkert hadde sin naturlige forklaring og såpet seg inn med Adidas herresåpe. Plutselig hørtes et smell av dør som gikk igjen. Daniel fór sammen og skrudde av kranen. Så åpnet han døren til dusjkabinettet og fikk se at den innerste døren stod på gløtt og døren ut mot gangen var lukket. Personen som hadde sittet i mørket da han slo på lyset måtte ha gått rett forbi ham uten at han så hvem det var. Daniel grøsset av uhygge. ”Dette blir dagens tema før vasketimen,” sa han bistert for seg selv og grep håndkleet sitt. Etter å ha tørket seg kikket han inn på dusjrommet der personen måtte ha oppholdt seg. Det var vått rundt sluket. Daniel gikk ned i knestående og kikket på flisene rundt sluket og kunne tydelig skimte noe rødt i vannet. Dypt, skinnende blodrødt. ”Herregud, Ingrid, kan du ikke vaske etter deg når du skjærer deg på barberhøvelen?” stønnet Daniel og skulle til å ta tak i dusjhodet for å vaske det bort, men ombestemte seg. Det kunne være hensiktsmessig å vise det til de andre på internatet så de forstod hva han mente, og dessuten hadde han ikke noe bevis på hvem det gjaldt. Han kom seg tilbake på rommet sitt og kledde på seg. Etter en stund hørtes lyden av matklokken. Frokosten var klar. Han reiste seg fra sengen og gikk ut av rommet og låste døren.
Utenfor la den iskalde luften seg som en kald vaskeklut sover ansiktet hans. Det var iskaldt og frostluften sved mot huden. Da snøen hadde kommet tidligere på året var den fin og myk å gå på, men nå var alt frosset, og isen knaste under skoene hans. Daniel dro hetten over hodet og tok til å gå over mot hovedbygget. I matsalen var det varmt og folksomt. Ved bufeetbordet stod det tente stearinlys. Etter å ha funnet seg litt mat og et glass juice, satte han seg ned sammen med noen av klassekameratene sine. Han spøkte og småpratet med dem slik han pleide, men han klarte likevel ikke slutte å tenke på det han opplevde i dusjrommet. Hvem ville sitte stille i mørket på et dusjrom og ikke svare når noen spør om det er noen der? Og hvem kan liste seg stille og lydløst forbi og unngå hans oppmerksomhet når dette er mildest talt umulig? Kunne han være sikker på at det i det hele tatt var noen på internatet? Kunne han i det hele tatt være sikker på at det var noen på skolen? Kunne det være en av de ansatte? Eller en fremmed utenfra? Eller tenk om det var flere? Uhyggelige tanker begynte å rive og slite i ham. Han orket ikke frokost. Etter to tygg av knekkebrødet reiste han seg og kastet maten i matavfallet og helte juicen i vasken. Han satte seg forsiktig ned i den ene sofaen ved døren ut av matsalen og tenkte. Hva om kleptomanien av småting på internatet de hadde opplevd tidligere hadde noe med den absurde opplevelsen hans å gjøre? ”Dette er sikkert bare en syk spøk,” sa Daniel bestemt til seg selv. ”Hva? Hva sa du?” spurte en jente som satt rett ovenfor ham, som het Aurora. ”Ingenting,” sa Daniel og sukket. ”Går det bra med deg?” spurte Aurora og tittet opp fra avisen. – ”du ser så blek ut,”. ”Neida, det går bra,” skyndte Daniel seg å si. ”Okay,” sa Aurora og fortsatte å lese avisen. ”Du, Aurora?” sa Daniel. Han måtte fortelle det til noen. ”Ja?”. Hun kikket opp. –”har du noen gang opplevd at noen, du aner ikke hvem, sitter i mørket på et dusjrom uten å lage en lyd, og når du spør hvem det er, får du bare et par dunk i døren til svar?”. Aurora tenkte seg om. ”Nei, jeg tror ikke det,” sa hun. – ”har du opplevd det?”. ”Ja, i morges” sa Daniel anstrengt. –”og mens jeg stod i den ytterste dusjen, hørte jeg et smell fra døren ut mot gangen, og når jeg så etter, var det innerste dusjrommet blitt ledig, så denne personen må ha gått rett forbi meg uten at jeg hørte det,”. ”Men, Daniel, det kan jo…” begynte Aurora. ”Nei, vent litt nå! Det er mer,” avbrøt Daniel. ”Å?”. ”Det merkelige er at jeg kikket inn i dusjen og vannpyttene på flisene var blodige,” sa Daniel med stemmen litt mer dempet. Aurora lo. ”Herregud, Daniel, vi lever ikke i en skrekkfilm heller!” klukket hun. – ”du må ha tatt feil!”. ”Jeg tar aldri feil,” mumlet Daniel og reiste seg. Han gikk ut av hovedbygget og bestemte seg for å sette seg i Teaterlåven og vente på at morgensamlingen og oppropet skulle begynne. Han satte seg på den nest øverste benken og sukket. Han klarte ikke å tenke på noe annet enn den mystiske opplevelsen han hadde hatt. De farlige tankene han ikke kunne styre fikk ham til å se for seg skumle folk med kniver på den digre, mørklagte scenen. Han ble sittende stille med et apatisk blikk i øynene under hele morgensamlingen. Mange prøvde å snakke til ham, men ble avvist. Plutselig ropte læreren opp navnet hans. ”Daniel?”. Daniel svarte ikke. Læreren prøvde igjen. ”Daniel?”. ”Daniel!”. Aurora, som satt rett bak ham, dunket ham i skulderen. Daniel bråvåknet. ”Hæ? Hva? Ja! Jeg er her!” sa han forvirret. Han klarte å holde seg våken et øyeblikk, men plutselig var han tilbake i sin lille tankeboble igjen. Han gledet seg til internattimen. Da skulle han fortelle om den merkelige opplevelsen sin, og sørge for å gi den ansvarlige en verdifull lærepenge, hvis det skulle vise seg å være noen på internatet. Enten det hadde en naturlig forklaring eller ikke, så ville han uansett ha sin fulle rett til å reagere på sin egen måte. Det føltes som om det hadde gått en evighet da eleven foran ved scenekanten sa smilende: ”ha en fin dag!”. Endelig, tenkte Daniel og reiste seg. Han forhastet seg nesten med å komme seg bort til internatet igjen, enda han vanligvis var rolig og fattet. Straks han var oppe, satte han seg rett ned i den myke sofaen og ventet på de andre. Og til hans store forbløffelse dukket alle opp. Både Halvor, Julie, Gina, Jan Harald, Håkon, Ragnhild, Ingrid, Thor Magnus kom, og selv Kristian kom, enda han hadde for vane å forsove seg. Daniel var mistenksom. Han ble sittende stille og gruble idet de andre tok plass i sofaen og teaterlæreren Roy kom. Han begynte med å spørre: ”har det gått greit denne uka?”. De andre sa sine vanlige replikker som: ”søpla skulle tømmes, ingen har fjerna hår i dusjen, noen har vært litt sløve med å vaske doene,” og andre lignende ting. ”Jeg har noe å si!” sa Daniel til slutt. Og så fortalte han hele historien om den merkelige opplevelsen han hadde hatt. ”Det er vel han Thor Magnus som spøker med disse meditasjonsgreiene sine igjen,” sa Jan Harald og gliste. Han var internatets rampegutt, og elsket å erte sine medelever. ”Ja, eller så er det de pinnedyra til Ragnhild som ville eksperimentere med et bad i ketsjup, kanskje” sa Thor Magnus og jattet med. ”Dette er ikke kødd, folkens!” sa Daniel skarpt. – ”jeg er helt seriøs,”. ”Du skal alltid snakke stygt om Bob, Thor Magnus” sa Ragnhild med et snurt blikk og skjøv de messinginnfattede brillene på plass, uten egentlig å høre hva Daniel hadde sagt. ”Er det ingen som tror meg?” spurte Daniel. ”Vi får gå og se på dusjen da,” sa Roy. Daniel reiste seg og fulgte ivrig etter. De andre strakte hals for å se de også. ”Vel, det ser ikke ut som det er noe farlig her,” sa Roy. Daniel kikket inn i dusjkabinettet. Han trodde ikke sine egne øyne. Dusjen var blank og ren og alt som var av rød masse var borte. ”Det ser ut som den som har dusjen denne uka, ikke får så mye å gjøre akkurat i dag,” sa Roy og humret litt. ”Jeg sverger på at det var noe rødt i dusjen!” sa Daniel. – ”dere må tro meg! Det så akkurat ut som blod!”. ”Da sier jeg bare lykke til med vaskingen, og så kommer jeg tilbake om ikke så lenge,” sa Roy avslutningsvis og forlot internatet. ”Daniel, er du sikker på hva du så?” spurte Julie. ”Ja!” sa Daniel desperat. –”ellers hadde jeg vel ikke stått her og sagt det!”. De andre begynte å stille ham spørsmål etter spørsmål, men ingenting av det de spurte om, kunne lede til et tydelig svar. ”Jeg liker faen ikke dette her,” sa Daniel til slutt. – ”det er noe her,”. ”Vi må si ifra til noen da,” sa Ingrid. – ”Birgitta, kanskje, hun er jo internatlederen”. ”Men hva skal hun gjøre da?” sa Thor Magnus. – ”Daniel har jo ikke noen beviser engang,”. ”Så dere tror meg ikke?!” spurte Daniel fortvilet. ”Jeg tror deg hvert fall,” sa Thor Magnus. ”Birgitta, hun ville vel heller bli mistenkt, tror jeg” sa Jan Harald med et bredt glis. ”Slutt med det tullet der da,” sa Gina og dunket ham i siden. ”Tror du meg også, Gina?” spurte Daniel. ”Klart jeg tror deg,” sa Gina og smilte lojalt. ”Altså, dere, jeg har ingen andre forslag enn at vi bare stoler på det Daniel sier,” sa Håkon høyt så alle skulle høre ham. – ”og heretter bare passer vi på merke oss hvem som kommer og går herfra når vi er her selv, for det kan ikke være noe annet enn noen som kødder på en veldig syk måte,”. Daniel tenkte seg om. ”Ja, enig” sa han etter en stund. ”For alt jeg vet kunne det være Roy, han brydde seg jo knapt om det jeg sa,” sa Daniel. Flere av de andre begynte å le. ”Nei, ærlig talt, Daniel, Roy er en seriøs lærer, han driver neppe med sånt,” sa Halvor. ”Roy er faktisk kontaktlæreren min, og jeg kjenner ham godt nok til å vite at han ikke ville gjøre noe så barnslig som det,” sa Julie. Daniel tenkte seg om igjen. ”Ja, dere har vel rett i det,” sa han etter en stund. – ”da bare overholder vi regelen som Håkon satte opp, og så finner vi vel ut hvem den skyldige er,”. De andre nikket enige til hverandre og spredte seg for å rydde, støvsuge og vaske.
Daniel dyttet opp døren til klasserommet. Det var ingen der. Han kikket på klokken på mobiltelefonen. Det var enda et kvarter til timen begynte. Han gikk bort til sofaen som de hadde brukt til å øve på en scene med, som stod ved den motsatte veggen. Han lot seg synke sammen og dro opp en Kvikk-Lunsj fra bukselommen. Han dro av plastfolien og tygde. Så satte han ørepluggene i ørene og hørte på radioen på mobiltelefonen. ”… mordet på den 88 år gamle kvinnen som i syvtiden i morges ble funnet i en grøftekant på Jessheim i Akershus…”. Jessheim? Daniel stoppet å tygge. Jessheim var jo stedet han var på nå. Tenk om den vemmelige opplevelsen hans på morgenkvisten hadde noen sammenheng med dette? Daniel presset leppene sammen og lyttet til radioen: ”… øyenvitner skal ha sett en maskert person komme ut av en sølvgrå Audi A4 og knivstikke kvinnen som var ute og luftet pomerianeren sin da ugjerningen fant sted. Politiet er på leting etter gjerningsmannen, som skal ifølge øyenvitner ha forvunnet oppover Trondheimsveien mot Oslo Lufthavn Gardermoen…”. Trondheimsveien? Gardermoen? Daniel tok seg forsiktig til halsen og kjente at pulsen økte. En morder hadde gått rett forbi ham når han stod i dusjen i dag tidlig. Hjertet slo fortere. Svetten piplet. Han rev ut ørepluggene og gikk ut av rommet med leppene presset sammen.
Han hadde mareritt. Han drømte at han reiste seg fra sengen sin med et fornøyd smil rundt munnen, og gikk for å ta seg en dusj, men inne i kabinettet stod en maskert person med en diger kjøttkniv. Så ble kniven hevet. Smilet hans stivnet.
”Daniel, sover du, eller?” ropte en stemme. ”Ikke nå lenger,” murret Daniel og kom seg opp av sengen. Så låste han opp døren og fikk øye på Gina. ”Hei, hvorfor ligger du her inne og sover? Timen har begynt og alle venter på deg!” sa hun. ”Gina, er du klar over at det var en morder her i morges?!” ropte Daniel. ”Nå må du roe deg ned, Daniel, dette var bare en teit spøk av noen,”. ”Har du ikke hørt nyhetene?” spurte Daniel. ”Nei,” svarte Gina. –”hva har skjedd for noe?”. Daniel fortalte henne alt han hørt på radioen, og hvordan det kunne passe inn med det han selv hadde opplevd. ”Men det låter jo fullstendig vanvittig,” sa Gina. ”Men jeg er sikker på at det er en seriemorder som kommer til å ta knekken på oss, bare at han erter oss før det skal skje,” sa Daniel. ”Men la oss nå bare gjøre som Håkon sa, at vi venter og ser om skjer noe mer, og hvis det gjør det, så sier vi bare ifra til kontoret,” sa Gina. Daniel ble med tilbake til timen uten å nevne noe av det han hadde hørt på radioen eller det han hadde opplevd på morgenkvisten. Det gikk flere dager uten at noe skjedde. Ingen morder kom, og ingen ble drept. Dusjen var like fri for røde flekker rundt sluket hver dag.
Da det hadde gått en uke, fikk hele skolen en overraskelse de aldri ville glemme. Alle på internat c2 hadde selvfølgelig fortalt om Daniels uhyggelige opplevelse, og at det hadde blitt til at alle mistenkte alle i å være den skyldige. Og denne tirsdagen fikk alle vite hvem som var den ansvarlige. De satt samlet i Teaterlåven og alle var sikre på at de aldri kom til å få noe svar på mysteriet, men så reiste tre kvinnelige, ansatte seg opp. Det var internatleder Birgitta, assisterende rektor Haldis og rektor Gry. Da Birgitta åpnet munnen for å snakke, var alle sikre på at hun skulle nevne noe om ”i dag måste ni smörja matpakka vid middagen”, men i stedet sa hun spøkefullt: ”Ja, c2 var inte så bra på att tvätta före jul, var de?”. Alle som bodde på c2 vekslet blikk. Birgitta fortsatte: ”Jag höll med Gry och Haldis att vi ska lära ni vad som händer när du inte följer de anvisningar du får från internatledar,”. ”Ja, dere skjønner det at Roy kom til oss og sa at internatet deres ikke så særlig fresh ut, og dermed fikk vi, skolens to dronninger en idé om en skøyerstrek som kunne legge en demper på partylysten deres,” sa Gry mens hun hele tiden smilte lurt. ”Ja, Daniel” sa Haldis og satte det innsmigrende blikket sitt i ham. –”jeg stod inne i dusjrommet idet du kom, og jeg gjorde sånn som dette da jeg skulle gå forbi deg,”. Plutselig krympet hun sammen. Ingen trodde det de fikk se. Hele Haldis krympet sammen, og kroppen hennes ble erstattet av en kattekropp med labber, hale, øyne, værhår og det hele…
… Daniel bråvåknet hjemme i sin egen seng på Ullevål i Oslo. For en merkelig drøm! Han hadde drømt at hele skolen hans, den berømte Romerike Folkehøgskole, hadde blitt et større galehus enn den noensinne hadde vært før. Nå hadde selv skolens rektor gått fra vettet. ”Det var en drøm,” sa Daniel for seg selv. – ”ikke noe farlig i det hele tatt,”. Han stod opp og kledde på seg. Plutselig kom han på at det var 3. januar, og at han skulle tilbake til skolen nå i kveld! Han smilte for seg selv og begynte å pakke sammen sakene sine.
Daniel var framme ved skolen. Han lempet bagen opp på ryggen og dro med seg trillekofferten. Inne på internatet møtte han flere av sine venner. Ragnhild, Thor Magnus, Gina og Kristian var der. ”Hei! Godt nytt år!” sa Daniel. ”Hei, Daniel! Godt nytt år!” svarte de andre smilende. ”Det er noe dere bare må høre,” sa Daniel. Han skyndte seg med å låse opp rommet sitt, kaste inn bagen og trillekofferten og gikk tilbake til de andre. Ingrid og Håkon hadde også kommet tilbake, og like bak dem kom Julie, Halvor og Jan Harald. ”Hei, godt nytt år, alle sammen!”. ”Godt nytt år!” sa alle sammen i munnen på hverandre. ”Jeg har noe jeg må fortelle dere alle sammen,” sa Daniel. Så fortalte han om den merkelige drømmen sin. De andre stirret på ham mens øynene deres ble større og huden blekere. ”… og til slutt ble Haldis til en katt, og så bare stoppet det!” sa Daniel avslutningsvis. Og dermed løsnet haken fra kjeveleddet på alle sammen, og alle stod der med munnen åpen og øynene på stilker og huden i ansiktet hvit som papir. ”Går det bra med dere?” spurte Daniel forsiktig. – ”det var jo bare en drøm,”. ”Den drømmen hadde jeg også,” sa Kristian stotrende. – ”natt til i dag!”. ”Det hadde jeg óg!” sa Thor Magnus. ”Og jeg!” sa Ragnhild. Daniel snudde seg brått og stirret på de andre. ”Dere også?” spurte han. – ”natt til i dag?”. De andre nikket sakte og skjelvende på hodene sine. Alle sammen vekslet blikk mens de hele tiden måpte ut i luften. Ingen sa noe på en stund. ”Dette betyr nok,” begynte Håkon og svelget. – ”dette betyr nok at vi heretter skal være flinkere til å rydde etter oss når vi har hatt party her,”. ”Vi vet jo uansett at det oftere er liv nede på c1, så jeg synes vi skal la dem få navnet vårt, og så døper vi oss om til… vaskeinternatet,” sa Ingrid. De andre kikket på hverandre og nikket enige. Så la alle høyrehendene sine oppå hverandre, alle så hverandre dypt inn i øynene og sa høyt og alvorlig: ”Vi er vaskeinternatet!”.

Tekst: Thor Magnus

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: