Peiskveld 14.09: En søt peiskveld med bitter ettersmak

Det var duket for den andre elevstyrte peiskvelden på Romerike folkehøgskole høsten 2011. Alle ungdommene har samlet seg i den ytterst koselige peisestua. Elevene hvisket engasjerte seg i mellom, ansiktene var tente og våkne, øynene rettet mot den lille flekken av gulv som ikke var dekket av mennesker. Spenningen lå like tjukt i lufta som lukten av svett ungdom, forventningene var høye. Det var tross alt Lille B som arrangerte! Uken før hadde D2 satt standarden med blant annet nydelig klassisk sang, folkelig trekkspill og minneverdige leserinnlegg, for å nevne noe, og presset på at at Lille B skulle prestere var enormt.

Endelig steg den flotte André ut på scenen, og publikum brøt ut i full jubel, før de etterhvert stilnet, og lyttet spent til Wavolds ord. Han ønsket alle velkommen til den hyggelige kvelden. Vi i salen fikk lovord om allsang, lek og opptredner som kveldens underholdning. Det hele startet lystig med den kjære klassikeren «Grevling i taket», alle stemte i, og stemningen var som grevlingen, i taket!

Deretter spilte den sjarmerende Inge et fortryllende stykke musikk for oss på sin gitar. Det var litt av teknikk, for noen spenstige fingre den gutten har! Jeg tror nok mang en sjel ble meget imponert av hands lek med strenginstrumentet. Og så var det tid for allsang igjen, denne gang den vakre hymne «Stilleste gutt på sovesal 1». Ungdommen sang klokkeklare toner, og det lå en rolig og koselig aura over stua. Det var nok mangt et sinn som kunne kjenne seg igjen i den fremmedfølelsen som beskrives så fint i denne sang. Og Lille B spilte videre på folks følelser. Kaia og Therese tok opp arven etter Lilleaas og Lønaas, og snakket om kjærlighet. Vi fikk høre såkalte gullkorn fra barnemunn, en klassiker som alltid får publikum til å trekke på smilebåndene, og peiskvelden var intet unntak. Et hygglig innslag!

Etter disse kloke ordene, var det dags for nok en allsang, denne gang publikumsuksessen «Hey Jude». Dette var populært, og jeg vil driste meg til å si at det var kjempestemning i salen. Spesielt samlende var det da alle ropte «naaa naaaa naaa NANANANAAA HEY JUDE!», Fikk en liten tåre i øyekroken ja, skal innrømme det.

Så skulle den karismatiske Herman lese dikt for oss. Det var heftig! Først fikk vi høre «Katten», et kort og konsist dikt, men som sa vedlig mye. Deretter kom «Glede», et dikt med mye følelse, og så kom høydepunktet «Sæd», som selvsagt høstet latter blant ungdommen. Må påpeke den flotte framførelsen av samtlige dikt. Da var det tid for nok en allsang, «Vinsjan på Kaia», en trøndermelodi undertegnede trønder ikke kan, men kanskje burde kunne. Dog jeg nøt utsikten godt, det var en fryd å se Lille Bs vakre jenter og kjekke gutter synge på flytende trøndersk.

Vi fikk så høre Kaia framføre en ytterst vakker og teateralsk sang fra «The Chorus Line». «Nothing» var humoristisk og ypperlig utført av Kaia, jeg ble imponert av hennes mot, tilstedeværelse og talent. Allsang igjen! Denne gang var det den gode gamle «Den du veit», og nå var det virkelig trøkk i Romerike. Det virket som om mange hadde personlig erfaring med å være «den du veit», hvis ikke, lurte dere meg.

Lille B hadde tenkt litt utenfor boksen, og det var nå duket for en interaktivitet! En lek ble annonsert, og seks frivillige ønsket. Ikke sjokkerende at hendene spratt i været med en gang, og Henrik, Torun, Thor Magnus, Adrian, Signe og Grændsen fikk æren. Det tok ikke lang tid før vi forsto at dette var en blindsmaking, da deltagerne fikk bind for øynene. Kaia fant fram bringebærsyltetøyet og publikum hylte «ÆÆÆSJ» for å skremme de stakkars frivillige. Deretter smakte de modige sjeler på kaffepulver, hvor vi så den første antydningen til gagreflex, så kom honningen, som de fleste synes var ok. Soyasausen var derimot ikke populær, og bøtta ble brukt aktiv til å spytte i. Så var det smør på menyen, hvor en av deltagerne utbrøt «Å fytti dæven!». Den store avslutningen kom i form av tabasco, publikum hylte i skrekkblandet fryd. De stakkars frivillige var ute av seg på grunn av den brennende hete, en utbrøt «E det heimbrent, eller?» til stor applaus. Spyttebøtten ble brukt så hyppig at den slutt ble konfiskert av en medelev som tydeligvis ikke tålte det ekle synet lenger. Det var en interessant opplevelse å være vitne til, og meget underholdende.

Kveldens avslutning kom i form av de fire flotte fyrene, Henrik, Herman, André og Inges framførelse av klassikeren «I want it that way». Sminken og håret var på plass (approved) og ikke minst movesene. Må si jeg ble imponert over sangstemmene til samtlige gutter, og de hadde en flott attitude og mimikk, virkelig en fryd å se, og kveldens høydepunkt. Så var festen over, det hele endte i en deilig sjokoladekake, og vi var alle enige om at det hadde vært en fin kveld.

Og her er et lite tilbakeblikk fra Lille-B sitt bidrag:

Advertisements
Comments
One Response to “Peiskveld 14.09: En søt peiskveld med bitter ettersmak”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: